Wikipedia er et åpent flerspråklig, internettbasert leksikon basert på bidrag fra frivillige [1]. Enhver person med tilgang til internett har i stor grad mulighet til å redigere eksisterende artikler og legge inn nye, uten begrensinger så lenge innholdet er faktisk. Det er denne egenskapen som skiller Wikipedia fra et tradisjonelt web-basert leksikon, og som i løpet av seks år, siden oppstarten i 2001, har gjort leksikonet til den tolvte mest besøkte internettsiden på verdensbasis [2]. Daniel har i sin blogg skrevet mer detaljert om dette.

Hvor navnet Wikipedia kommer fra kan du lese om på Ivanas blogg.

Wikipedia is an effort to create and distribute a free encyclopedia of the highest possible quality to every single person on the planet in their own language.
Jimmy Wales, “Wikipedia is an encyclopedia” March 8 2005

Kritikken av Wikipedia går blant annet på mulighetene til å legge inn falsk informasjon, og ikke minst mangel på kilder, som gjør mye av informasjonen upålitelig [3]. Dette har ført til at undervisningsinstitusjoner ser med skepsis på Wikipedia, og at bl.a mange universiteter har rådet sine studenter fra å sitere Wikipedia i sine oppgaver [4].  

Hva har Wikipedia gjort for den alminnelige internettbruker? Den har samlet informasjon som i stor grad allerede var tilgjengelig på nettet, men som nå er lett å få tilgang til. I stedet for å måtte lete seg gjennom en mengde lenker og søketreff i for eksempel Google, kan man nå gå rett inn på Wikipedia og finne informasjonen man søker. Ulempen er som tidligere nevnt påliteligheten til nettstedet. I biografien om John Siegenthaler, Sr ble det lagt ut falsk informasjon som ikke ble oppdaget på over fire måneder [5]. På den andre siden har flere studier vist at vandalisme og falsk informasjon generelt sett har kort levetid [6].

Et eksempel på den kontinuerlige faktasjekkingen som foregår på Wikipedia kan sees på http://en.wikipedia.org/wiki/Talk:Star_Wars , hvor diverse punkter fra artikkelen om Star Wars-filmene er under granskning.

En kan selv prøve å legge ut en falsk artikkel, og sjekke hvor lang tid det tar før den blir fjernet. Undertegnede la ut en slik falsk artikkel, og den hadde en levetid på under en uke.

Spørsmålet om hvor demokratisk Wikipedia er, har Marthe diskutert i sin blogg.

Sunstein peker i sin blogg på hvordan et samarbeidsprosjekt som Wikipedia har ynglet flere såkalte ”wiki’er”, altså databaser basert på Wikipedia-programvaren. Det amerikanske etterretningsbyrået CIA og romfartsbyrået NASA er eksempler på organisasjoner som har benyttet seg av dette verktøyet for å samle sin informasjon og forbedre sin informasjonsutveksling innad [7].

Han sammenligner også Wikipedia med ”open-source” samarbeidsprosjekter, det vil si programvare hvis kildekode er åpen for alle til å komme med forbedringer [7]. Denne måten å gjøre tilgjengelig kildekoder på har også spredd seg til områder som bioteknologi og medisin, og gjør det mulig for flere å bidra med løsnings- og forbedringsforslag.

Den nye teknologien har ført til store forandringer på kort tid, og selv om redselen for at juksemakere og vandaler skal forringe kvaliteten på samarbeidsprosjektene er tilstede, virker det som folk har vent seg til denne nye måten å samarbeide på. En globalisering av tankevirksomheten, som uten tvil har flere positive sider enn negative.

Kilder:

• [1] http://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia#_note-Rosenzweig_2006 
• [2] Rosenzweig, Roy (2006) 93: 117-146
• [3] Stacy Schiff. “Know It All”, The New Yorker, 2006-07-31.
• [4] Wide World of WIKIPEDIA. The Emory Wheel (April 21, 2006).
• [5] Seigenthaler, John. “A False Wikipedia ‘biography’“, USA Today, 2005-11-29.
• [6] Studying Cooperation and Conflict between Authors with History Flow Visualizations” (PDF).
• [7] http://www.law.uchicago.edu/news/sunstein-wikipedia/index.html 
• Sunstein, Cass – Infotopia (2006).

Hjemme var jeg alltid kjent som “hun som ikke drakk”.
barebecca -
Fastelavensfest – nå også med gode venner

Viss du absolutt må vite meir om flyet kan du gå her.

Elektronsakens

Estlend